Forskere fra tre prestisjetunge universiteter – Durham, Oxford og Toronto – har publisert en ny vitenskapelig artikkel som gir veiledning for utforskning av underjordiske hydrogenforekomster, og hevder at planetens reserver i teorien kan dekke alle energibehov i mange år fremover – i en slik grad at tallet som er nevnt kan virke som en fantasifull overdrivelse hvis det gjentas. (Se: Ballentine m.fl. «Natural hydrogen resource accumulation in the continental crust», Nature Reviews Earth & Environment).

Selv om vi ikke vet om disse professorene har rett, vil enhver artikkel som siterer tall av denne størrelsesordenen garantert tiltrekke seg oppmerksomhet.

I mellomtiden fortsetter pengene å strømme inn i sektoren – men ikke nødvendigvis fra de store aktørene innen tradisjonell olje. Vi nevnte tidligere at den australske gruvegiganten Fortescue kjøpte en stor eierandel i et australsk selskap som borer i det amerikanske Midtvesten. Resultater fra disse brønnene forventes i sommer.

Nå har tre store japanske selskaper – Toyota, Mitsubishi og ENEOS Xplora (et oljeselskap) – investert i et australsk selskap med lovende utsikter i Australia, og boringen vil sannsynligvis starte senere i år.

Vi bør heller ikke glemme den nylige oppdagelsen i Frankrike av det som markedsføres som verdens største naturlige hydrogenfelt. Den franske regjeringen har utstedt tillatelser til flere selskaper, inkludert et datterselskap av den franske forsyningsgiganten Engie. Gitt omfanget av funnet og styrken til de involverte aktørene, kan aktiviteten som pågår i Frankrike godt være gnisten som driver denne industrien fremover.

Kan Frankrike bli verdens største leverandør av hydrogen?

All denne utforskende aktiviteten kommer på et kritisk tidspunkt for hydrogenforkjempere. Det er fortsatt dyrt å produsere hydrogen ved hjelp av fornybar energi. De massive anleggene president Trump prøver å stenge ned gjør nettopp dette – og de krever betydelig statlig støtte for å kickstarte den «grønne hydrogen»-sektoren som en bærekraftig energikilde.

I motsetning til dette kan naturlig hydrogen være konkurransedyktig i pris – uten at det trengs subsidier – så hvorfor betale mer for det samme grønne drivstoffet?

Det ville ikke være behov for all infrastrukturen og utstyret som er involvert i industriell hydrogenproduksjon.

Spørsmålet om infrastruktur er imidlertid fortsatt uavklart: hvordan skal hydrogenet transporteres, og i hvilken form? Men det kan bli en sak for senere – når vi vet hvor disse naturlige forekomstene er og hvor utbredte de er geografisk.

Kan fjell føre oss inn i en tidsalder med naturlig hydrogen?

En ny studie identifiserer lovende soner for naturlig hydrogenoppdagelse gjennom tektonisk platemodellering

Å utvikle geologisk bærekraftige energiressurser er en av de største utfordringene for menneskeheten i det 21. århundre. Hydrogengass (H₂) har et enormt potensial til å erstatte dagens fossile brensler, samtidig som det eliminerer CO₂-utslipp og andre tilhørende forurensende stoffer.

Men den største hindringen er at hydrogen først må produseres – og dagens industrielle hydrogenproduksjon, selv når den noen ganger drives av fornybare kilder, kan fortsatt være forurensende hvis den er basert på fossil energi.

Løsningen kan ligge i naturen selv, ettersom ulike geologiske prosesser kan generere naturlig hydrogen. Imidlertid har det frem til nå vært uklart hvor man skal lete etter potensielt store underjordiske ansamlinger av denne gassen.

Et forskerteam ledet av Dr. Frank Zwaan fra seksjonen for geodynamisk modellering ved GFZ Helmholtz-senteret for geovitenskap i Tyskland tilbyr nå et lovende svar på dette spørsmålet.

Ved hjelp av tektoniske platemodeller oppdaget teamet at fjellkjeder som inneholder bergarter fra dypt inne i jordmantelen nær overflaten kan representere potensielle «hotspots» for naturlig hydrogen. Disse fjellkjedene kan ikke bare tilby ideelle miljøer for storskala naturlig hydrogenproduksjon, men også gi rom for betydelige ansamlinger som kan utvinnes gjennom boring.

Funnene ble publisert i Science Advances. Teamet besto av professor Sascha Brune og dr. Anne Glerum fra samme avdeling, samt forskere fra Tufts University (dr. Dylan Vessey), New Mexico Tech (dr. John Naliboff), Universitetet i Strasbourg (prof. Gianreto Manatschal) og selskapet Lavoisier H2 Geoconsult (dr. Eric C. Gaucher).

Potensialet til naturlig hydrogen i tektoniske miljøer

Naturlig hydrogen kan genereres på flere måter, inkludert bakteriell nedbrytning av organisk materiale eller nedbrytning av vannmolekyler forårsaket av radioaktivt nedbrytning i jordskorpen. Som et resultat har det blitt rapportert om forekomster av naturlig hydrogen på forskjellige steder rundt om i verden.

Levedyktigheten til naturlig hydrogen som energikilde har blitt demonstrert i Mali, hvor små mengder utvinnes fra jernrike sedimentære lag via borede brønner.

Men den viktigste og mest lovende mekanismen for storskala hydrogenproduksjon er reaksjonen av mantelbergarter med vann – en prosess kjent som serpentinisering – der mineralsammensetningen omdannes til serpentinmineraler samtidig som den produserer H₂-gass.

Disse bergartene ligger vanligvis dypt under jordskorpen, så tektonisk løft er nødvendig for å bringe dem nærmere overflaten for å samhandle med vann.

Dette fenomenet forekommer vanligvis i to tektoniske omgivelser: havbassenger som dannes når kontinenter splittes fra hverandre, slik at mantelbergarter kan stige når skorpen tynnes ut – som i Atlanterhavet – og fjellkjeder som dannes når kontinenter kolliderer igjen – som i Alpene eller Pyreneene – og skyver mantelbergarter oppover.

Numerisk modellering for å finne naturlige hydrogensoner

For å bedre forstå disse tektoniske miljøene, benyttet GFZ-teamet avansert numerisk platemodellering for å simulere plateutviklingen fra første kontinentale rifting til full fjelldannelse.

I disse simuleringene var forskerne i stand til å identifisere – for første gang – når, hvor og i hvilke volumer mantelbergarter stiger til overflaten, og under hvilke vann- og temperaturforhold serpentinisering og naturlig hydrogenproduksjon blir levedyktig.

De fant ut at fjellkjeder gir langt bedre forhold enn riftbassenger for hydrogenproduksjon, med optimale temperaturer (200–350 °C) mer utbredt og store mengder vann som strømmer gjennom store forkastningslinjer.

Hydrogenproduksjonen i fjellregioner kan være 20 ganger høyere årlig sammenlignet med riftbassenger.

I tillegg er de porøse bergartene som trengs for å fange økonomisk levedyktige hydrogenansamlinger – som sandstein – ofte tilstede i fjellkjeder, mens de vanligvis er fraværende i de dype omgivelsene der serpentinisering forekommer i riftmiljøer.

De fleste store amerikanske aksjeindeksene falt onsdag etter at investorene tok tak i nye inflasjonsdata og flyttet fokuset til selskapenes inntjeningsrapporter.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at produsentprisindeksen (PPI) i USA holdt seg flat på månedsbasis i juni, og var dermed under forventningene om en økning på 0,2 %.

Dette kom etter at tirsdagens data viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med markedets forventninger. Samtidig økte kjerneinflasjonen – som ekskluderer mat- og energipriser – med bare 0,2 % fra måned til måned, noe under prognosene.

Etter inflasjonsrapporten gjentok president Donald Trump sine oppfordringer til at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) skulle kutte renten, og gjentok sin kritikk av sentralbanksjef Jerome Powell.

I mellomtiden startet resultatsesongen på Wall Street, og noen store banker rapporterte allerede sterke resultater for andre kvartal.

Og når det gjelder handel, falt Dow Jones Industrial Average med 0,3 % (tilsvarende 117 poeng) til 43 905 poeng per 16:32 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen falt med 0,3 % (tilsvarende 21 poeng) til 6 222 poeng, og Nasdaq Composite Index falt med 0,5 % (tilsvarende 93 poeng) til 20 585 poeng.

Kobberprisene falt onsdag på grunn av avtagende frykt for forsyningsforstyrrelser og økende varelagre, mot et bakteppe av usikkerhet rundt virkningen av amerikanske tollsatser.

Referansekontrakten for tre måneders kobber på London Metal Exchange (LME) falt med 0,3 % til 9 615 dollar per tonn under offisiell handel, og falt fra tremånederstoppen over 10 000 dollar registrert 2. juli.

«Det har ikke vært noen ytterligere forstyrrelser i tilbudet som ville drive prisene oppover på tvers av børsene», sa Nitesh Shah, råvarestrateg hos WisdomTree.

Demonstranter i Peru – verdens tredje største kobberprodusent – avsluttet en over to ukers blokade av en viktig kobbertransportrute, fortalte en av protestlederne til Reuters tirsdag kveld.

I mellomtiden rapporterte Rio Tinto en økning på 9 % i den kvartalsvise kobberproduksjonen på onsdag og anslo at helårsproduksjonen ville være i den øvre enden av prognoseintervallet. Antofagasta registrerte også en økning på 11 % i kobberproduksjonen for første halvår.

I en annen utvikling har strømmen av kobber til USA fra forhandlere som forbereder seg på tollsatser avtatt etter kunngjøringen av en toll på 50 % som skal tre i kraft 1. august.

«Nedgangen i aksjelageret på både børsene i London og Shanghai har nesten stoppet opp, og vi ser nå aksjeoppbygging på begge lokasjonene», la Shah til.

Data onsdag viste at kobberlagrene i LME-lagrene økte med ytterligere 10 525 tonn, etter å ha økt med en tredjedel de siste to og en halv ukene.

Kobberkontrakter på den amerikanske COMEX-børsen falt med 0,9 % til 5,53 dollar per pund, noe som økte prisgapet mellom COMEX- og LME-kobber til 2 579 dollar per tonn.

Investorer har også gjennomgått tirsdagens tall som viser at Kinas økonomi har bremset opp mindre enn forventet i andre kvartal.

«De litt bedre enn forventede BNP-resultatene reduserer behovet for ytterligere stimulanser, noe som kan tynge kobberprisene», kommenterte Shah.

I motsetning til dette steg den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange med 0,1 % til 77 980 yuan (omtrent 10 865,11 dollar) per tonn.

Andre metaller:

Aluminiumprisen på LME falt med 0,6 % til 2 566 dollar per tonn.

Nikkel falt med 1 % til 14 995 dollar

Sink falt med 0,4 % til 2 686 dollar

Blyprisen falt med 0,7 % til 1 982,50 dollar.

Tinn falt med 1,5 % til 32 825 dollar

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,2 % til 98,8 klokken 15:53 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,9 og en bunn på 98,4.

I amerikansk handel falt kobberfutures for levering i september med 1,8 % til 5,47 dollar per pund klokken 15:48 GMT.

Kryptovalutaprisene og relaterte aksjer steg onsdag, ettersom investorer avviste en lovgivningsmessig hindring som sporet av det som var forventet å bli en vellykket uke for regulering av digitale eiendeler.

Ifølge Coin Metrics klatret Bitcoin med 2 % til 119 114,79 dollar, mens Ether steg med 3 % og nådde 3 156 dollar.

Aksjene til Circle, utstederen av stablecoins, steg mer enn 1 % i førmarkedshandelen, mens Coinbase steg rundt 0,5 %, etter å ha kommet seg etter at begge aksjene stengte lavere dagen før. Ether-treasury-aksjer fortsatte sin oppgang, med BitMine som steg 24 %, SharpLink som steg 14 % og Bit Digital opp 5 %.

Tirsdag falt prisene kort etter at Representantenes hus i USA ikke klarte å vedta to viktige lovforslag om kryptovaluta: «GENIUS Act» for regulering av stablecoins – som allerede hadde blitt godkjent av Senatet – og den mer omfattende «CLARITY Act», som fortsatt venter på avstemning i Representantenes hus.

Flere aktører i bransjen, inkludert Coinbase, hadde håpet at begge lovforslagene ville bli vedtatt samtidig, men bare én hadde blitt godkjent av Senatet, og den bredere lovgivningen har ennå ikke nådd en avstemning i Representantenes hus.

Owen Lau, en analytiker hos Oppenheimer, fortalte CNBC at markedet overreagerte, og understreket at det er et spørsmål om «når, ikke om» lovforslagene blir vedtatt.

«Det er ikke så ille», sa Lau. «Det er derfor Coinbase og Circle steg i sen handel. Disse aksjene kan forbli under press inntil en avstemning finner sted, men til slutt vil lovgivningen bli vedtatt etter at forhandlingene er avsluttet.»

Lau la til at det er mindre viktig for aksjenes langsiktige verdi om lovforslagene vedtas samlet eller hver for seg, selv om markedene ville reagere mer positivt på en samlet avstemning siden det ville fjerne usikkerhet som varer i tre til fire måneder.

Tirsdag kveld sa president Donald Trump via sosiale medier at flere republikanere i Representantenes hus, som opprinnelig hadde blokkert lovgivningen, hadde endret standpunkt etter et møte i Det hvite hus og nå ville støtte vedtakelsen.

Den nåværende versjonen av GENIUS-loven forbyr utstedere av stablecoins å tilby renter til brukere, noe som forsterker rollen til Ethereums økosystem – foretrukket av institusjoner – siden det ligger til grunn for mange stablecoins og desentraliserte applikasjoner.

Likevel er Ethers nylige oppgang i stor grad drevet av momentum og spekulasjoner, snarere enn sterke fundamentale forhold.

Ifølge Markus Thielen fra 10x Research: «Aktive adresser har ikke økt, nettverksinntektene er fortsatt uendret, og gassavgiftene er bare litt høyere.»

Ether-prisen har doblet seg de siste tre månedene.

I mellomtiden falt Bitcoin, som hadde falt tidligere denne uken etter lange avviklinger på 360 millioner dollar på mandag, igjen etter lovgivningsforsinkelsene, men hentet seg raskt inn igjen. Mandag nådde den en rekordhøy pris over 120 000 dollar.

Data fra SoSoValue viste at Bitcoin ETF-er tiltrakk seg institusjonelle tilstrømninger på 402,99 millioner dollar på tirsdag, mens Ether ETF-er så 192,3 millioner dollar i tilstrømninger.